MTT - Medicinsk træningsterapi

Medisinsk treningsterapi (MTT) – kriterier

MTT – Medisinsk Treningsterapi er en vitenskapelig underbygget behandlingsmetode knyttet til den biopsykososiale modellen.

Oddvar Holtens MTT-kriterier ble i 1967 godkjent av den norske trygdekassen, Rikstrygdeverket. Dermed ble MTT en behandlingsmetode med statlig takst – C32 – MTT opp til 5 pasienter i en gruppe:

”En behandlingsform hvor pasienten trener i spesielt tilpasset treningsutstyr. Utstyret skal være designet for å, på et optimalt vis, stimulere relevante funksjonelle kvaliteter som nevromuskulære, artrogene, sirkulatoriske og respiratoriske kroppsfunksjoner. For å oppnå denne effekten foregår treningen fra spesielle utgangsstillinger der bevegelsen skjer gjennom definerte bevegelsesutslag eller deler av bevegelsesutslaget med en tilpasset (dosert) belastning. MTT er minimum en times effektiv trening/(ekskludert dusj og ombytte). Før igangsetting av MTT behandlingen gjennomføres en grundig undersøkelse basert på 1) muskulære tester, 2) spesifikke leddtester, 3) funksjonstester. Undersøkelsen og pasientens anamnese munner ut i en diagnose, og deretter utformes et optimalt og tilpasset treningsprogram. Behandlingsopplegget innebefatter retester, vurdering og justering ved behov. En behandlingsgruppe består av maksimalt 5 pasienter”, Oddvar Holten (1967).

MTT – fra 1967 til i dag

MTT var opprinnelig en biomedisinsk behandlingsmetode med fokus på:
spesifikke treningsstimuli tilpasset ulike vevsstrukturer
viktigheten av smertefri trening
viktigheten av å gjøre øvelsene riktig, med rett utgangsstilling.
Med tiden revurderes først og fremst det første punktet. På 1990-tallet ble “funksjonsbegrepet” innført, som satte fokus på hva pasienten faktisk klarer, pasientens tilltro til egne evner, fremfor forandringer av forskjellige vevsstrukturer eksempelvis artrose, partielle eller totale rupturer av sener, prolaps og liknende. Å fokusere behandlingen på hva pasienten klarer og mindre på strukturelle forandringer i kroppen er i dag en viktig del av MTT.

MTT –  en biopsykososial behandling

Tom Arild Torstensen har videreutviklet MTT til en biopsykososial behandlingsmetode. Hovedtyngden i MTT er like mye den samme, men tar i større grad utgangspunkt i pasienten selv. En pasient med konstant hvilesmarte kan ikke trene smertefritt! Pasienten må aktivere seg akseptere en viss smerte ved MTT-behandlingen. Smerteopplevelsen må ikke oppleves som farlig eller truende. En rett utført øvelse kan defineres som det beste pasienten klarer ut i fra sine egne forutsetninger, på tross av at øvelsene innledningsvis kan fremstå som ukoordinerte . Å arbeide “biopsykososialt” er å møte pasienten der pasienten er, her og nå. Den doserte treningen skal hjelpe pasienten til å selv ta ansvar for symptom, kropp og egen helse.

MTT – kontinuerlig kommunikation og veiledning

Det er svært viktig at fysioterapeuten er nærværende og skaper trygghet. Oddvar Holten beskrev det allerede i 1967: Behandlingen skjer uten assistanse, men med kontinuerlig veiledning av fysioterapeuten.

Grunntanken den gangen var nok at fysioterapeuten skulle være tilstede for å forsikre seg om at øvelsene ble utført på en rikitg måte. Det er fortsatt viktig. Men det er viktigere er den tryggheten pasienten får når terapeuten er med i treningssalen. Spørsmål får svar med en gang, usikkerhet forsvinner og pasienten vet at treningen gjøres på riktig vis. Når uroen og angsten minsker så lindres smerten.

Fysioterapeuten har også muligheten til å dosere øvelsene slik at pasitenen hele tiden kjenner at treningen går fremover. Det er lettere å orke treningen om man kjenner at man lykkes. I treningssalen blir terapeuten coach og motivator, en kunnskapsbank som pasienten kan støtte seg på for å bedre sitt funksjonsnivå. Dette minsker ofte symptomene.

MTT – globale, semiglobale og lokale øvelser

MTTs fokus i dag: Det er treningsdosen som gir ønsket behandlingseffekt, ikke valgt av spesifikke øvelser for lokale muskler eller andre vevsstrukturer.

En adekvat treningsdose når vi gjennom å kombinere GLOBALE (arbeider med hele kroppen), SEMIGLOBALE (arbeider med en ekstremitet/kinetisk kjede) og LOKALE (arbeider med en del av en kinetisk kjede( eksemplvis et ledd) øvelser. Kombinasjonen av GlOBALE, SEMIGLOBALE og LOKALE øvelser gir den optimale trenings dosen for pasienten. Og vi mener at det er DOSEN av trening som gir en behandlingseffekt og ikke hvor spesifikk en øvelse er. Spesielt bruk av GLOBALE øvelser flere ganger i en behandling er en spennende måte å øke treningsdosen på. Ved en økende treningsdose aktiveres det nedadgående smertehemmende systemet aktiveres og hemmer dermed nociceptiv input i sentral nervesystemet.

Du kan jobbe med MTT og “MTT-øvelser” uten spesialdesignet treningsutstyr

Alle øvelser og treningsprogram som du lærer deg kan din pasient utføre uten spesialdesignet treningsutstyr, f. eks som hjemmetreningsprogram. Et trekkapparat er bare et tau som “kommer ut fra veggen”. Alle øvelsene som gjøres med et trekkapparat kan erstattes med et strikk med knute på som festes i døren. Innen MTT benyttes også kroppen som motstand, kombinert med enkle hjelpemiddel som handtler og strikker.

MTT – trening som smertemodulering

Et nytt begrep i fysioterapien? Det finnes i dag mye forskning som støtter tanken bak den smertemodulerende treningen i MTT: Målet er å aktivere det nedadgående smertehemmende systemet gjennom produksjon av endogene opiater i det sentrale nervesystemet (CNS). Vi mener at den beste måten å få til dette er via bruken av aerobe (globale øvelser) og mer semiglobale og lokale øvelser med mange repetisjoner i serie. Når pasienten er smertefri, benyttes kjente prinsipp fra treningslæren som styrketrening og utholdenhetstrening.

MTT – baseline og gradvis dosering

Fremgangsrik smertemodulerende trening krever at fysioterapeuten er med i smertemoduleringssalen og veileder og kan svare direkte på spørsmål. Det gjør at pasienten kjenner seg trygg i hvordan øvelsene skal utføres. Om pasienen må trene med noe smerte, er det nå større sjanse for at pasienten kjenner at det ikke er farlig å trene med smerte eller å bli svett. God kommunikasjon mellom fysioterapeut og pasient i smertemoduleringssalen minsker de negative psykologiske faktorene som er knyttet til smerte. Innledningsvis graderes treningsdosen til et nivå som pasienten mestrer. I samråd med pasienten økes etterhvert antall øvelser, belastning og bevegelsesutslag. Det er svært viktig med korrekt baseline for øvelsene i MTT-behandlingen. Det minsker de negative psykologiske reaksjonene ved bevegelse og trening, reaksjoner som kan øke smerten. Gjennom en spesifikk testmetode er det pasienten selv om bestemmer doseringen av øvelsene!

MTT – 3 serier a 30 repetisjoner, 3-10 minutter

Hvorfor 3 serier a 30 repetisjoner? Hvorfor mange repetisjoner? Forskningen viser følgende: For å aktivere det nedadgående smertehemmende systemet må treningen enten være kort og svært intensiv eller mer lavintensiv over lengre tid.

Mange av pasientene mestrer lettere en høyrepetetiv trening med lav belastning i hver repetisjon. For pasienter med smerte er det ofte en fin måte å trene på. I mange år har vi anvendt 3×30 som modell. 3×30 kan vi i dag endre til 3-, 4-, ja, til og med 10-minutters kontinuerlig dynamisk trening.

Ideelt for mange pasienter er et treningsprogram med 9-11 øvelser som tar 70-90 minutter å gjennomføre. For at pasienten skal lykkes med terapien kan behandlingstiden i begynnelsen være ned mot 20 minutter. Det er deretter viktig med gradvis økning for at treningen skal få en klinisk effekt. Vi har flere kliniske studier som viser at en slik treningsmodell gir store kliniske forbedringer for ulike pasientgrupper sammenliknet med en treningsdose på 20-30 minutter.

Når pasienten begynner å bli symptomfri benyttes utholdenhets- og styrketrening med kjente prinsipper fra treningslæren. Vi kan innføre et nytt, spennende begrep – “smertemodulerende trening”. Og det er svært viktig å forstå forskjellen mellom smertemodulerende trening og styrketrening.

MTT – tren smertefritt eller så godt som smertefritt

I moderne MTT er smertefri – eller så godt som smertefri – trening fortsatt ønskelig, forutsatt at det går an å finne adekvate øvelser!

Tenk deg en smerteskala fra 0-10, der 0 er smertefritt og 10 er en uutholdelig smerte. “Så godt som smertefritt” tilsvarer 1-2 på den skalaen. Pasienter med konstant smerte skal selvsagt trene, men smerten må være akseptabel. Som verktøy for å forstå hva som er akseptabel smerte benytter MTT “avoidance-endurance-modellen”. Pasienten bestemmer selv hvor mye smerte han/hun skal trene med. Kognitive teknikker som gradvis dosering og aksept er en viktig del av treningsbehandlingen for pasienter med konstant smerte.

MTT = gruppebehandling

MTT er en gruppebehandling, men hver pasient har sitt eget treningsprogram. Treningen er biopsykososialt individtilpasset og samtidig svært kostnadseffektiv. Fem pasienter trener samtidig, i minst en time, og under kontinuerlig veiledning av fysioterapeut eller annen utdannet veileder. En pasient kan ha tidligere lettgradig slag, langvarig ryggsmerte, en tredje smerte etter kneplastikk, en fjerde etter forstuet ankel og en femte av komplekst regionalt smertesyndrom.

MTT – evidensbaserte kurs

Holten Institutes evidensbaserte MTT-kurs kombinerer teori og praktisk trening. Du lærer deg mange øvelser og hvordan de settes sammen til behandlinger som gir optimal treningsdose. Etter kursene kan du og dine pasienter anvende metoden med en gang.

 

Kontakta oss

Kontakt oss for skreddersydde kurs

070 734 41 02

Boka kurser

  • Inga evenemang