Fysisk aktivitet som smerte modulering – Fire bilder
€ 26,90 Inkl. MVA
Fire pedagogiske tegnefilm bilder i A3 format om hvordan fysisk aktivitet er effektivt smerte / smertemodulering. Bildene viser hvordan ulike kjemiske prosesser i nervesystemet og hjernen hemmer smerte.
Beskrivelse
Ram inn bildene og heng dem opp på veggen på din arbeidsplass/klinikk. Prøv å finn et sted hvor det ikke skjer så mye. Et område hvor det er rolig hvor pasienten kan kikke på bildet(ene) uten å bli forstyrret. Nå observerer personen tegningene/ bildene og reflekterer over hva bildet forteller. Personen speiler seg selv i tegningen, og kjenner seg kanskje igjen. Når pasienten kjenner seg igjen starter personen å snakke om det hun/han ser. Nå kan du legge til ytterligere informasjon relatert til det pasienten forteller deg. Det er bedre å guide personen en å forklare. Dette er en form for biopsykososial kommunikasjon hvor du ungår problemet med at personen kjenner seg stigmatisert. Når du kjøper de tegnede bildene (A3 format) vil du også få en pdf med en forklarende tekst til hvert bilde som du kan skrive ut og gi til pasienten. På denne måten kan du bruke tegningene som et hjelpemiddel for å bedre øke pasientens kunnskapsnivå om hvorfor fysisk aktivitet er så viktig for god helse. Du kan kombinere kommunikasjonen om fysisk aktivitet som smertemodulering med andre metoder/teknikker som du arbeider med.
Bilde 1 – Å åpne ditt hjerneapotek kan endre din smerteopplevelse!
Det er fasinerende at vi gjennom evolusjonen, i vårt sentrale nervesystem, har utviklet forskjellige mekanismer som produserer forskjellige hormoner og nevrotransmittorer som er viktige for god helse. Substansene beskrives også som endogene opiater, kroppens selvproduserte morfin preparater, som også har en smertelindrende effekt lik morfin. De har har positive effekter på ditt humør, dine tanker og følelser. Substansene heter endorfiner, oxytosin, dopamin, serotonin, kortisol, adrenalin og noradrenalin. Gjennom gradert fysisk aktivitet åpner du opp ditt hjerne apotek hvor den fysiske aktiviteten aktiverer en kjede av homonelle reaksjoner i det endokrine systemet hvor kortisol har en viktig funksjon i moduleringen av smerte
Bilde 2 – Smerte modulering er kjemiske reaksjoner i forskjellige områder av hjernen
Forskning viser at endorfiner fester seg til tre forskjellige hjerneområder; 1) Orbitofrontale Cortex, Insula og Fremre Zingulate Cortex. Disse tre hjerneområdene er knyttet til det limbiske systemet som involverer våre tanker og følelser. Når endorfiner fester seg til disse hjerneområdene så vil du oppleve mindre smerte. Du ser mer positivt på livet og kjenner deg mindre nedstemt og deprimert. Du er mer proaktiv og løsningsorientert.
Bilde 3 – Det nedadgående smerte modulerende systemet
Smerte modulering involverer kortikal-, og spinal inhibering av nociceptiv input. Nerveimpulser fra de arbeidende musklene transporteres i nerver till ryggmargen hvor det skjer forkjellige kjemiske reaksjoner i et internevron. Samtidig aktiveres forskjellige hjerne områder og det oppstår en nedadgående smerte hemmende effekt som påvirker den kjemiske smertemoduleringen i ryggmargens bakhorn, i internevronet. Selv om nerveimpulser fra periferien fra mekanoreseptorer i ledd, ligamenter, muskler og sener har en smertemodulerende effekt, så er smertereguleringen et “top-bottom system”. Det er hjernen som styrer det hele. I tillegg vil også forventnings effekter som positive (placebo) og negative (nocebo) forventninger påvirke nociceptiv input. Om behandlingen, treningen, skaper angst og uro, så vil nociceptiv input øke og du vil oppleve mer smerte. Derfor må treningen som du skal gjennomføre være tilpasset deg, slik at den gjennomføres smertefritt eller så godt som smertefritt. Treningen/behandlingen må ikke skape noen angst og uro. Det vil kunne forverre smerteopplevelsen.
Bilde 4 – “Trening er stress, men positiv stress
Når du trener aktiverer du den samme stress aksen som når du opplever smerte. Den store forskjellen er at stressen fra treningen er en form for positiv stress som åpner opp apoteket i din hjerne. Smerte derimot, og særlig smerte som ikke kjennes meningsfull og er mer knyttet til negative psykologiske reaksjoner som angst og uro, lukker apoteket. Fysisk aktivitet aktiverer hypothalamus, hypofysen og binyrene, hvor viktige hormoner og nevrotransmittorer produseres slik at du holder deg frisk. Aktiveringen av hypothalamus (en kjertel i hjernen) resulterer i en frigjøring av kortikotropinfrigjørende hormon (CRH) fra hypothalamus som igjen gir en frigjøring av adrenokortikotropt hormon (ACTH) fra hypofysen ut i blodet til binyrene hvor kortisol frigjøres. Kortisolet reiser i blodet til leveren og musklene hvor glykogen frigjøres som energi til de arbeidende musklene. Musklene er i seg selv et endokrint organ hvor frigjøring av myokiner har anti-innflammatoriske effekter.
For å oppnå disse positive effekter av fysisk aktivitet bør du trene 45 til 60 minutter annenhver dag, og etterhvert gjerne hver dag. Når du derimot starter med treningen kan det godt være at du bare klarer 5-10 minutter. Du må starte på et nivå som ikke skaper uro og angst. Etterhvert når din toleranse for fysisk aktivtet øker, kan du også øke både treningstiden og trenings intensiteten. Dette er ikke så lett som det høres ut. Du må lage en plan og du trenger støtte fra nære og kjære.
