Kommunikasjon om smerte
Kommunikasjon om smerte – Kognitiv Rehabiliteringsterapi (KRT)
Kognitiv rehabiliteringsterapi (KRT) tar utgangspunkt i forklaringsmodeller basert på smertens fysiologi, smertens fysiologi og fysisk aktivitet som smertemodulering. Forklaringsmodellene tilpasses og overføres praktisk gjennom eksponering og gradert trening integrert i Medisinsk Treningsterapi. Målet med KRT er å øke pasientens kunnskaper og derigjennom få bedre kontroll på sine symptomer, forbedre funksjonsnivået og øke tiltroen til egne evner. Kurset er egnet for alle yrkesroller som jobber med smerte og stress.
Hvorfor KRT og ikke KAT (Kognitiv Adferdsterapi)? KAT er en tydelig definert og evidensbasert metode for visse typer plager, og anvendes først og fremst av psykologer. For å unngå misforståelser velger jeg derfor å kalle metoden som presenteres på kursene for Kognitiv Rehabiliteringsterapi, som inneholder visste KAT-komponenter som f. eks eksponering.
De fleste er enige om dette: Våre behandlingsmetoder lindrer pasientenes smerte. Men behandlingsteknikken er ikke det viktigste nøkkelen til smertelindring. Forskning har vist noe interessant: paradoksalt nok kan selve kunnskapen om smerte minske den. Tanker og følelser øker eller hemmer nociceptivt input til det sentrale nervesystemet. Pasientens tanker og følelser kan altså øke eller minske smerten. Så: kommunikasjonen med pasienten, dinforståelse og dine forklaringer er til sammen de viktiste faktorene i behandlingen – kanskje den viktigste. Kommunikasjon lindrer smerte.
Vi har ingen smertereseptorer – vi har nociceptorer
Helse- og omsorgsverdenen står ovenfor en stor utfordring: den vanlige forståelsen for hva smerte er må endres. Vi må ta til oss en ny modell av smerteproblematikken og kommunisere den til pasientene. Smerte sitter ikke primært i vevet, men er en følelse som tolkes av ulike områder i hjernen. På røntgen og MR ser vi ulike vev. Når vi ser en forandring eller degenerasjon av et vev så tenker vi: her er årsaken til smerten. Det er feil. Koblingen er svært lang mellom å på den ene siden se forandringer på røntgen og MR, og på den andre siden smerte og funksjon. Årsaken er at mennesket ikke har noen smertereseptorer. Den kunnskapen har eksistert i mer enn 40 år. Kroppen har i stedet høyterskelnociceptorer for mekanisk belastning, varme, kulde og kjemiske reaksjoner. Desverre har i lenge feilaktig satt likhetstegn mellom nociceptorer og smerte. En vevsskade, eksempelvis et overtråkk, senker terskelverdien for ulike nociceptorer. De sender nerveimpuler til ryggmargen og videre til ulike hjerneområder. Om hjernen tolker situasjonen som farlig (threat value for your survival), kommer du til å oppleve smerte. Smerte er altså OUTPUT, ikke INPUT. Smerten du kjenner er kontekstrelatert. Den kunnskapen gir oss svært gode muligheter til å behandle smerte. Vi får en bedre forståelse for hvordan det er mulig å ha et prolaps, en kneartrose eller andre strukturforandringer og fortsatt være SYMPTOMFRI. Om du innser at smerte er en følelse, en tolkning, så blir det lettere å forstå hvordan nærliggende psykologiske faktorer kan påvirke ubehag og smerte.
Kursmateriale for smertekursene
Kursmateriale for smertekurseneKommunikasjon er vanskelig. Kommunikasjon er komplisert. Du forklarer noe for din pasient: 25 prosent glemmer pasienten med en gang. Ute på gaten er ytterligere 25 prosent glemt. De siste 50 prosentene tolker pasienten følelsesmessig, avhengig av humør og dag. Du vil skape forståelse for det du vil formidle. Det er avgjøre at du får pasienten til å SPEILE din informasjon.
Holten Institute har skapt effektive verktøy for speilingsprosessen
Tre plakater (med tilhørende animasjoner), fire bilder som speiler smertens ulike aspekt, samt boken: Speilet.
Undervisning i smärta
På kursene lærer du hvordan du benytter plakatene for å bedre kommunisere om smerte.
Plakaten Smertens fysiologi
Ikke forklar. Spør i stedet pasienten: “Hva tenker du når du ser plakaten?”. Pasienten kjenner seg igjen i de røde djevlene og smerteorkesteret som spiller “smertetoner”. Derimot er det vanskeligere å fortstå hva sensitisering er og at smerte = stress og aktiverer smerteaksen, eller H-P-A-aksen. Her må du forklare! At vi ikke har smertereseptorer, men nociceptorer er noe nytt for alle pasienter. Tolkningen av nerveimpulser i ulike hjerneområder avgjør om du opplever smerte eller ikke. Smerte er OUTPUT, ikke INPUT. Mest interessant av alt: Forskning viser at det som modulerer den opplevde smerten er tanker og følelser knyttet til det konteksten pasienten opplever smerten. Psykologiske faktorer styrer de fysiologiske reaksjonen og hvor mye smerte pasienten kjenner.
Plakaten Fysisk aktivitet som smertebehandling
Ikke forklar. Spør i stedet pasienten: “Hva tenker du når du ser plakaten?”. Pasientene kjenner sikker til endorfiner og at trening er en måte å produsere disse “endogene opiatene”. For å ytterligere styrke at rett dosering av trening er god smertemodulering, inngår nye forklaring som at trening og produksjonen av endogene opiater påvirker nociceptorene på en positiv måte slik at terskelverdien normaliseres. Hypotesen er at MTT-behandlingen har en desensitiserende effekt eller antisensitiserende effekt. Treningen gjør at pasienten tolererer økt belastning og at nervesystemet reagerer på en normal måte på normale belastnigner, noe som tyder på at den graderte treningen har en antiallodyni-effekt. Kommunikasjonen utvikles når du som terapeut er med ved treningen. Du kan med en gang forklare hva som hender på treningssykkelen: “Når du sykler går det nerveimpulser til din ryggmarg fra anklene, knærne, hoftene og lårmusklene. En kjemisk reaksjon hemmer de nociceptive nerveimpulene fra å nå din bevissthet. Samtidig aktvieres hypofysen i hjernen. Der finnes det celler som produserer endorfiner som sirkulerer ut og fester seg på nerveceller som morfin kan feste seg til. På denne måten får du en ytterligere hemming av nociceptive impulser”.
Animasjon av plakatene – SMERTE I BEVEGELSE
Ytterligere et verktøy for å kommunisere med pasienter om ulike smerteaspekt er kunstneren og illustratøren Kjell Ströms animasjon av hver plakat. Teksten er innlest. Du kan følge animasjonen samtidig som du får en beskrivelse av hva du ser. Et hefte med teksten følger også med. Du kan egentlig bruke animasjonene sammen med pasienten, eller så tar pasienten med seg materialet hjem og titter på det i ro og mak. Animasjonene finnes på en DVD.
Smertens fysiologi 5min20sek, animasjon
Smertens psykologi 5min50sek, animasjon
Fysisk aktivitet som smertebehandling 9min46sek, animasjon
Målet med animasjonene er at du som er interessert i smerte kjapt får en dypere forståelse for smerteopplevelsen bakomliggende psykologiske og fysiologiske mekanismer. At vi ikke har smertereseptorer, bare nociceptorer, gjør det lettere å forstå at det finnes liten eller ingen kobling mellom smerte og degenerative forandringer i ulike vevsstrukturer i kroppen. Derfor er det mulig å ha en prolaps i ryggen og ingen smerte. God vitenskapelig dokumentasjon viser at psykologiske faktorer som katastrofetanker, uro, angst og nedstemthet kan øke eller minske smerteopplevelsen. Det er viktig at vi tar til oss den kunnskapen slik at du som lider av smerte ikke kjenner deg stigmatisert og IKKE opplever at smerten “bare sitter i hodet”. De tre animasjonen hjerlper deg til å bedre forstå at psykologiske reaksjoner er vanlige for oss alle. Animasjonen Fysisk aktivitet som smertebehandling viser at trening er en svært effektiv form for smertemodulering. Kanskje den beste vi har!
Tre plakater om smerte
Plakaten Smertens psykologi. Ikke forklar. Spør i stedet pasienten: “Hva tenker du når du ser plakaten?”. Pasienten kjenner igjen seg i bildene og begynner ofte selv å fortelle om hva han eller hun ser. Pasienten slipper å føle seg stigmatisert og på en negativ måte føle at alt sitter i hodet. Om du hadde forklart plakaten for pasienten er det en risiko for at han/hun kjenner seg stigmatisert og tolker alt du sier på en negativ måte. Når pasienten forteller om bildene, kan du stille åpne spørsmål eller gi svar dersom det er noe pasienten lurer på. Nå innleder du og din pasient en felles reise til en forståelse for at psykologiske faktorer, tanker og følelser styrer smertefølelsen.
Fire bilder om smerte
Bildene er i A3-format. Du kan ramme dem inn, henge dem på veggen og bruke dem i din kommunikasjon om smerte. På den måten får du ytterligere et verktøy for å behandle smerte. På web-shoppen kan du lese mer om bildene.
Boken SPEILET – å forstå og forholde seg til smerte og ubehag. Målet med boken SPEILET er at du ved hjelp av bildematerialet kan SPEILE din forståelse, dine tanker og følelser om smerte. Boken er en kunnskapsbank om smertens fysiologi og psykologi, men først og frem et verktøy for å skape et liv friere for smerte. Speilingen gir deg økt forståelse for psykologiske og fysiologiske reaksjoner på smerte og stress. Du får innsikt i hvorfor fysisk aktivitet er en svært god smertebehandling. Økt kunnskap om smerte er til stor hjelp for å minske smerten.
Speilet er på 100 sider og delt inn i tre deler, smertens fysiologi, smertens psykologi og fysisk aktivtet som smertebehandling
Speilet er på 100 sider og delt inn i tre deler, smertens fysiologi, smertens psykologi og fysisk aktivtet som smertebehandling
Slik bruker du boken. Se på bildet til venstre og se om du kan kjenne deg igjen. Teksten til høyre forklarer bildet. Les teksten og gå tilbake til bildet for å se om det nå blir mer forståelig for deg. Skriv ned dine svar på spørsmålene. Dine svar og informasjonen som du skriver ned vil også være starten til en bedre forståelse av dine tanker, din holdning og atferd relatert til din smerte-/ubehagproblematikk. Du kan bruke boken som en del av behandlingen hos din lege, psykolog, fysioterapeut, kiropraktor, naprapat eller andre fagpersoner som er involvert i behandlingen. Hvis du tror det ville være mentalt støttende for deg, kan du også bruke boken sammen med et familiemedlem eller en god venn. Slikt samarbeid kan være svært nyttig på reisen til større forståelse, og er en hyggelig tilnærming. Med hjelp fra sine kjære, er det vanligvis lettere å oppnå målet om å håndtere smerten og ubehaget bedre, slik at livet ditt skal bli godt å leve. Sider: 100. Rikt illustrert med omfattende vitenskapelige kildehenvisninger. Les mer om boken i web-shoppen eller hent pdfn som beskriver hvordan boken er designet, PDF – SPEGELN.