Smertens fysiologi – Fire bilder
€ 26,90 Inkl. MVA
Beskrivelse
Ram inn bildene (A3 format) og heng opp dem på veggen på din arbeidsplass/klinikk. Prøv å finne et sted hvor det ikke skjer så mye. Et område hvor det er rolig hvor pasienten kan kikke på bildet(ene) uten å bli forstyrret. Nå observerer personen tegningene/bildene og reflekterer over hva bildet forteller. Personen speiler seg selv i budskapet i tegningene, og kjenner seg kanskje igjen. Når pasienten kjenner seg igjen, starter personen å snakke om det hun/han ser. Nå kan du legge til ytterligere informasjon relatert til det pasienten forteller deg. Det er bedre å guide personen en å forklare. Dette er en form for biopsykososial kommunikasjon hvor du ungår problemet med at personen kjenner seg stigmatisert. Når du kjøper de tegnede bildene (A3 format) vil du også få en pdf med en forklarende tekst til hvert bilde som du kan skrive ut og gi til pasienten. Nå kan du bruke tegningene som et hjelpemiddel for å bedre forstå personens smerte. Du kan kombinere kommunikasjonen om smertens fysiologi med andre metoder/teknikker som du arbeider med.
Bilde 1 – Vi har ingen smerte reseptorer vi har nociceptive reseptorer
Stryk deg forsiktig over armen. Du kjenner at du stryker deg over armen. Du har nå aktivert lav terskel mekaniske reseptorer i huden. Trykk tommelen hardt ned i armen. Øk trykket. Etter en stund blir det ubehagelig og du opplever smerte. Nå tenker du kanskje at du har aktivert smerte reseptorer i huden. Det har du ikke, du har aktivert høyterskel nociceptorer. For å aktivere nociceptorene (det finnes mekaniske,- termiske-, (kulde/varme) og kjemiske nociceptorer), må stimulitet være av en viss intensititet/størrelse, f.ex. trykke tommelen hardt ned i armen
Bilde 2 – Nerve impulser fra nociceptive reseptorer er på vei til hjernen
Når du får en akutt vevsskade, som eksempelvis en overtråkk av ankelen, så blir høyterskel nociceptorer depolarisert. Nerveimpulsene reiser raskt til ryggmargen og så videre opp til hjernen slik at du hurtig kan reagere og ungå ytterligere vevsskade. For langvarige smerter reiser nerveimpulsene langsommere i C fibere og smerten oppleves nå som en værk som går inn i marg og ben. Når nerveimpulsene fra forskjellige nociceptorer kommer fram til forskjellige hjerneområder, særlig insula, og blir tolket som en fare, opplever du smerte. Så det er tolkningen av situasjon som skaper smerteopplevelsen. Derfor er smerte en “output”, en følelse, en aktivering av et nevromatrix i hjernen basert på tidligere liknende situasjoner. Om smerten over tid fortsetter å plage deg så begynner orkesteret i hjernen å spille smerte toner.
Bilde 3 – De negative effektene av langvarig smerte påvirker hele kropps systemer
Når orkesteret i hjernen fortsetter å spille smertetoner så vil det påvirke hele kroppssystemer slik at det endokrine systemet og immun forsvaret kommer i ubalanse. Apoteket i din hjerne minsker produksjonen av viktige smerte modulerende hormoner og nevrotransmittorer som endorfiner, serotonin, dopamin, oxytosin og kortisol. Fordi nervesystemet er plastisk, endringsbart, kan disse endringene føre til at du blir mer utsatt for sensitiviserings prosesser som resulterer i allodynia (allodyni = et normalt stimuli som ikke skal gi smerte gir smerte) og hyperalgesi (hyperalgesi = når et smertefullt stimuli (stikke en nål inn i huden) er mer smertefullt en normalt). Spørr din lege/terapeut om flere kliniske eksempler på allodyni og hyperalgesi.
Bilde 4 – Smerte kan være meget stressende
Over tid og på grunn av langvarig smerte, blir det endokrine systemets HPA akse utmattet. Dette resulterer i en minskning, eller underproduksjon av kortisol som igjen gjør deg mer utsatt for sensitiviseringsprosesser og systemiske sykdommer. Ubalansen gjør deg også mer utsatt for allodyni hvor nocicpetorenes terskel nivå har blitt senket slik at normale belastninger og stimuli som normalt ikke oppleves smertefullt nå tolkes som en fare og du opplever smerte.
